lørdag 10. oktober 2009

Mimmi 1925 - 2009

Min kjære Mimmi reiste hjem til Jesus mandag 5. oktober 2009. Jeg kommer til å savne henne veldig!

Hun er mitt aller største menneskelige forbilde. Hun viste meg at det går an å leve et meningsfult liv midt i alle livets bekymringer. Hun ble ikke spart for noen av de. Men hun ga aldri opp. Helt siden hun var liten har hun opplevd mange og vanskelige ting.

Som 28 åring tok hun imot Jesus som sin frelser, og ble trofast hos Han inntil sin dødsdag som 84 åring. Ved å se et slikt levd liv som hun har vist meg, så gir det meg større tro på Jesus og Himmelen. Dit hun har gått er ikke noe fantasiland. Hun viste oss alle mot slutten av sitt liv at hun hadde den dypeste fred, selv om hun nok skjønte at hun snart skulle reise herfra. Hun hadde en klippefast tro på at han som frelste henne som 28 åring stod klar for å ta henne imot den dagen hun dro. Det var ikke tvil i hennes ord, ingen redsel for hva som ventet henne- hun visste litt, for hun kjente Han hun skulle møte på den andre siden. Jeg er stolt av henne. Det har jeg alltid vært, men ennå mer nå! Jeg skal definitivt reise samme vei en dag!

Hun så aldri på seg selv som noe stort menneske- kanskje derfor ble hun så stor. Hun var der og øsnket å stille opp om hun kunne. Jeg husker godt da vi prekte sammen i Salemkirken for mange år siden. Hun var ikke noen platformtype, men stilte opp fordi jeg spurte og det vitnesbyrd hun kom med tror jeg de husker til dags dato de som var tilstede.

Hun har alltid vært en del av livet mitt. Hun har vært det mest faste holdepunktet jeg har hatt i livet. Hun var noe langt mer enn en bestemor. Jeg savner henne allerede! Nå kan jeg ikke lenger bare sette meg på toget til Spikkestad og spasere de 200 meterne fra stasjonen til leiligheten hennes for en kort eller lenger visit.

Ingen skal mer spørre meg om jeg vil ha ET brødskive. Hennes noe gebrokne norsk var bare sjarmerende og vi fikk oss mang en latter når hun bommet på norsk gramatikk. Som den gangen hun fortalte om løvene på trærne :)

Hun var gjennom god og ofret seg selv til fordel for andre alltid. Det har ikke gått en bursdag i mitt liv uten at det har duket opp et kort eller et brev i posten fra henne. Det gledet alltid. Hun husket oss alltid! Ingen trengte å minne henne om en eneste bursdag til hverken barnebarn eller oldebarn selv om vi til slutt telte 26 stykker. Hun har sirlig skrevet opp hver eneste en av oss eterhvert som vi dukket opp. Bakpå et bilde på veggen hadde hun oss listet opp, lett tilgjengelig.

Jeg har plutselig fått en trofast forbeder mindre. Det går opp for meg hvor mye det har betydd å vite at hun alltid har bedt for meg og mine.

Tirsdag 13. oktober 2009 skal det være begravelse i Røyken kirke kl. 12. Det blir vårt siste farvel her nede. Men det er en stor trøst å vite at jeg ikke har sett henne for siste gang- som hun selv har skrevet i en hilsen som vi skulle åpne etter hennes bortgang- vi møtes i Himmlen, hilsen Mimmi.

fredag 2. oktober 2009

Livet det er nå!


Det er ikke lenger noen hemmelighet- vi har funnet ungdomskilden! Lillebror blir storebror og storebror blir alle småsøskenenes hero! Og vi, min mann og jeg, er allerede foreldre for alltid!

Jeg lærte noe veldig fint i 2003 -"det er dette som er livet". Denne korte setningen har gjort mye med mine planer og valg de siste årene. Å ta seg tid til å leve det livet man har, her og nå, er vidunderlig.

Noen på min alder vil nok sukke ubemerkelig (ovenfor meg) og tenke i sitt stille sinn at de er glad de er ferdig med nattevåk og bleieskift. Dem om det. Jeg levde et liv med stort sett ansvar for meg selv i 37,5 år. Jeg har fått være med på så mye spennende i flere ungdomsliv en de fleste. Det og bare ha seg selv å ha primæransvar for er greit nok når det er slik, men når livet skifter og bringer inn flere elementer enn seg selv å ta ansvar for og sammen med, da er det en herlig bevegelse i livet.

Jeg gleder meg over nytt liv som er på vei til vår verden. Et nytt liv å ta 100% ansvar for! Jeg er ikke blåøyd (har arvet brune fra min mor:) og tror ikke alle dager blir sorgfrie og enkle. Men er det det som er den høyeste form for lykke?

At nåværende minstemann blir en flott storebror på litt over fem år er jeg helt sikker på. Jeg er glad for at han blir så stor når vi blir fler. Han har allerede store planer for sitt nye søsken. - Hvis det blir en gutt skal jeg kjøpe noen kule klær til han! Men det er mye søtt man kan kjøpe til en jente også da. Han er spent på om det blir en bror eller søster, men har infunnet seg med at det er en spenning vi skal leve med noen måneder til.

Vi lever i et flott land når det kommer til helsebiten for svangre og vordne. Det samme opplevde vi for fem år siden også. Ofte er det kun baksiden og tabbene, det som ikke fungerer, som får plass i mediebildet. Men vår personlige opplevelse av helsevesenet er at det fungerer godt og at vi er veldig heldige som får bo i et land med så mye god velferd. Det gjør at jeg faktik kjenner at jeg kan betale skatt med glede!

Når man velger å sette nytt liv til verden når man har passert en viss alder får man tilbud om diverse prøver og tester for å finne ut hvem som har midlertidig bosatt seg der inne. Vi har høflig takket nei til disse velmenende ekstratilbudene. Vi mennesker er forskjellige, men jeg vet at jeg aldri kan forberede meg noe bedre om jeg fikk vite at medpassasjeren har avvik fra det man regner som normalen. For meg ville det kun skapt en frykt som ville skadet både meg og mitt indre liv. Det barnet som kommer vet jeg med 100% sikkerhet vil bli elsket av oss! Jeg legger alt i Guds hender og tror han gir oss det barnet vi kan ta imot.

fredag 15. mai 2009

En uke med utvikling!



Om alle uker gjennom hele livet skulle vært som denne uken til vår lille Supergutt, da ville vi endt opp som overkvalifiserte nerder hele gjengen!

Denne uken har vært begivnehetsrik! På mandag knekte Supergutt skrivekoden og suste av gårde og skrev sitt eget navn helt uten hjelp! Bokstavene er særegne og utrolig flotte, rett og slett sin egen sinatur! Ikke bare bokstaver, men legg merke til den lille "eggemannen" som også er en del av signaturen.

Vi samler ark i bøtter og spann om dagen for å spare på alle ark og tegninger med originale signaturer.

Det er ikke så lenge han har vært interessert i bokstaver, det har mest gått i tall, men så fikk han en yndingsbokstav- N, om noe speilvendt. Har forsøkt å oppmuntre litt ved å skrive hans navn på et eget ark, men interessen var der ikke...så vi tenkte - det kommer i sin tid- og vips- det gjorde det- plutselig var koden knekt og han skjønte betydningen av få bokstavene i navnet til å stå etter hverandre på linje, slik at de kunne leses. Waaaa som vi er stolte både han far og jeg :)

Ikke nok med egen signatur denne uken! Ikveld fikk vi endelig anledning til å dra i skolegården med tohjulssykkelen uten støttehjul. På vei opp brukte Supergutt hjelm og sparkesykkel og var ikke helt sikker på om han skulle prøve tohjulingen idag, men kanksje.

Også braket det løs, mamma skulle løpe bak, som voksne skal, når barn skal lære å sykle, men borte var han- jeg hang ikke med, gutten var alt igang og holdt balansen selv. Det som måtte trenes inn var å komme igang, og etter noen perfekte runder oppå sykelen så satt jammen det også! Nå er det en viktig læring igjen før dette prosjetet er helt i havn- nemlig og lære å bremse!! Som du skjønner en lærerik uke!

Denne dagen alene har vært begivenhetsrik.
Det årlige blomstertoget i barnehagen skulle arrangeres idag. Barna kommer pyntet med medbragt flagg og blomsterbukett. Supergutt og mamsen var ute og klipte litt av hagens flora. En flott rød tulipan og et par kvister av nydelig luktende hegg, og dermed hadde vi en flott bukett. Av sted til barnehagen og oppstilling. Alle barnehagebarna utstyrt med navnet flagg og bukett som skulle gis til de eldre på aldershjemmet de skulle besøke langs ferden. Omkranset av stolte foreldre og ikke minst stolte besteforeldre, hurret barna seg i takt framover til destinasjonene. Vår gode Oma, Mommo og Bestepappa er fast inventar på en slik dag - de så på og viftet med eget medbragt flagg (bilde)

Da er det bare å lade opp til neste festdag- søndag og 17. mai!!

søndag 26. april 2009

Lamming!

På gården der mormor bor er det spennende om dagen, flere hundre lam har kommet til verden på kort tid.

Lille supergutt elsker dyr og var ikke vond å be da han fikk muligheten til å gå inn til lamene og kose med dem. De små lammene han var inne hos var kopplam som av en eller annen grunn ikke kunne være hos moren. Tenker derfor gleden var gjensidig da de fikk litt ekte farskjærlighet av en liten dyreelsker.

fredag 24. april 2009

Flaskepost!


Etter en lang og fin kjøretur fikk Supergutt det for seg at tengneboken kunne brukes til flaskepost, og kastes i sjøen, for det hadde han sett på Eliasfilmen! Det ble mørkt og natten, så det ble vanskelig å finne et egnet sted langs veien, men vi lovet at vi dagen etter skulle dra rett fra barnehagen og kaste ut flasken i sjøen her hjemme. Som sagt, så måtte gjøres!

Hvis ansiktet på bildet ser litt ukjennelig ut, er det fordi lille tiger var så uheldig i barnehagen denne mandagen at han fikk et slag mot leppa og munnen. Vi trodde det var leppa som blødde og at det derfor sprengte og gjorde vondt. Det vi ikke vet når dette bildet ble tatt er at gutte, stakars, lille gutten, hadde bitt seg nesten gjennom tungen sin. Ikke rart han skrek til da mor skulle gjennomføre tannpuss den kvelden.

Tilbake til Flaskeposten. Flasken ble kastet ut like ved Vollen. Spenningen var stor da oppdraget var fullført. Kom noen til å finne den? Kom noen til å sende svar på e-postadressen som var inni? Og hvor lenge må man vente på det... mange ubesvarte spørsmål- som ikke engang en superklok pappa og en middels klok mamma kunne svare på. vi må bare vente...

Tirsdag kl. 15.52 tikker det inn en e-post til lillegutts egen e-postadresse. ...idag fant jeg flaskeposten din i Asker. Tusen takk for litt spenning på fisketuren i dag!! Hilsen Thomas.....

Gjett om det var en henrykt gutt som mottok den beskjeden. Flaskeposten hadde nådd fram. Og selv om de voksne kanskje tenkte at den kom til Danmark eller ennå lenger ut i verden, så tror jeg det viktigste for avsenderen var at han fikk svar. At den antagelig er funnet i neste havn i samme kommune, er mye mindre viktig enn det. Så takk til Thomas som tok seg bryet med å svare. Det blir nok flere slike i løpet av sommeren tenker jeg! Gøy med litt spenning i hverdagen! Da tenker jeg på flaskeposten!

mandag 13. april 2009

Sovan og Kokonana en saga blott!


15. mars ble en merkedato! Lillegutt, Sovan og Kokonanan har vært faste følgesvenner i flere år, men 15. mars våknet Lillegutt opp og proklamerte: Nå er jeg ferdig med dette, og kastet sovan og kokonanan bortover i sengen. Som om han skjønte at nå er jeg stor og kan ikke fortsette slik.

Sovan og Kokonanan er rett og slett et egetsnekret begrep for koseklut og smokk.

Begge deler har vært gode å ha i vanskelige tider, trøtte tider og kosetider. Men nå er det historie, bare minnene er igjen her hjemme.

søndag 22. mars 2009

Bowling, pizza og bot!


En helt vanlig torsdag fikk vi lyst å gjøre noe gøy koslig og morsomt- vi havnet på Solli bowling med påfølgende Peppez pizza. Bassen viste stor glede når kjeglene falt og desto mer deppa leppe når kula suste forbi. Han er i alle fall ivrig etter å vinne- å bli en god taper trenger han nok litt tid på og fordøye.

På Peppez vanket det et byggeprosjekt fra Lego- en brannbåt med fører.

Pizaen smakte godt og tiden gikk fort.

Gleden skulle brått ta slutt på utsiden når bilen møtte oss med lysende gul lapp i ruta. Skiltingen er ikke helt på topp spør du meg når samtlige 20 biler får bot for feilparkering i oppmerkede felter. At det sto et stopp forbudt skilt bak en betongsøyle i enden av veien, det hadde ikke jeg lagt merke til- og ikke de 19 andre heller, tydligvis.

Men vi ble enig om at nå fikk vi glemme det og tenke på at vi hadde sikkert kosa oss for hele beløpet.

Bassen har allerede annonsert ønske om ny runde med bowskit, eller hva det het :)

fredag 13. mars 2009

På en høyde...

Å ta bilder i råformat er en helt annet enn et vanlig høyoppløslig JPG bilde. Du kan gjøre de utroligste forandringer med et bilde og vips så har du et kunstverk. Jeg måtte legge inn påskebildet mitt på nytt etter noen små justeringer. Effekten av den mørke lilla fargen og det helt svarte korset ble en fin effekt for mitt øye.

Ta gjerne en titt innom http://www.carinafoto.no/ innimellom også. Eventuelt kan du klikke på lysbildeframvisningen øverst her for da ser du det jeg har lagt ut i et litt større format.

lørdag 7. mars 2009

Fotoblogg

Velkommen til å ta en titt på min Fotoweb - www.carinafoto.no .
På den siden vil jeg legge inn diverse moddelfotos og de ulike oppdragene jeg er på.
Tregner du, privat eller i jobbsammenheng, en fotograf så er det bare å ta kontakt. Jeg treffes som alltid på mobil 920 54 100 eller epost: carina@harsem.no
Bildene kan tas innendørs i studio, hjemme hos deg selv eller på abeidsplassen. Det er viktig å ha gode bilder hvis du skal lage en bra hjemmeside for din bedrift- det er jo ofte det som er ditt firmas første inntrykk overfor en kunde.

onsdag 4. mars 2009

Mer Produktfoto:)

Det er gøy å leke med bilder. Ble fornøyd med denne- hvem skulle tro at den enkle arbeidslampen fra Smartclub skulle bidra til fotojobber- livet blir ikke alltid som man hadde tenkt- noen ganger blir det bedre!
Har jeg nevnt at bildene kan sees på: http://www.flickr.com/photos/carinaharsem/show/
Fikk du lyst på Kvikk Lunsj og appelsiner? Det var meningen det! Det er snart påske og her er det obligatoriske foreviget.
Trenger du fotograf, eller kjenner du noen som trenger- jeg er i full gang :)

tirsdag 3. mars 2009

Produktfotografering

" Du er ikke bedre fotograf enn ditt siste bilde" , sa fotograf Greftegreff på lyskurset. Produktfotografering uten skikkelig lys er ikke lett- så jeg tror det kan bli litt bedre enn dette. Det drøyer ikke lenge nå før vi går til anskaffelse av mer studiolys til både produktfots og prtretter.

Uansett- det er gøy å teste ut lys og skygger. Jeg legger ut bidler fortløpende på http://flickr.com/photos/carinaharsem/show/

Har også fått en ny avtale med modeller, denne gangen firmafotografering. Skal titte litt på lokalitetene og se hva jeg bør ta med meg av utstyr.

lørdag 28. februar 2009

Hyllest til en 40-åring


Dette bildet ble tatt for nøyaktig 40 år siden!

Jeg smiler på bildet med den nye babyen i fanget, men jeg vet at ikke alle dagene var like rolige og ufarlige som dette bildet viser.

Å bli storesøster er ingen spøk! Jeg fant på de utroligste ting for å prøve og eliminere den nye inntrengeren, uten hell- heldigvis!!
Med noe få ord ønsker jeg å fortelle alle som måtte ønske å lese det, at jeg har verdens beste søster! Vi kan vel si det slik at vi, tross slosskamper og uenigheter, har fulgt hverandre i tykt og tynt gjennom livet.
Verdens beste tante er hun også! Tante Mita er en ener!
Stå på de neste 40 år- vi har mye gøy, koselig og moro i vente!

torsdag 26. februar 2009

Snart påske

Jeg bare måtte ut å ta et bilde i dette været!
Sol, snø og takrenner som drypper- det er fantastisk!! Ut med kamera og stativ. Noen trebiter som er rester fra litt husbygging, en pappspiker og vips så hade vi påskemotivet klart.
Om jeg skulle velge kirkesamfunn måtte det blitt Påskevenn!
Korset betyr enormt mye for meg! Korset og påsken hører liksom sammen. Så altså jeg vil melde meg inn blandt påskevennene! Om de ikke fantes- så finnes de nå:)
Jesus kom til menneskene, bodde her nede og fikk oppleve å leve som et menneske- litt av en Gud? Jesus er et fantasitsk forbilde for meg. Klarer nok ikke helt leve opp til det, men det kan jo være bra å ha gode forbilder uansett. Det han gjorde for meg og oss alle på korset i en påske for ca 2000 år siden var en unik kjærlighetshandling. Han ville redde meg- og deg fra en evig fortapelse borte fra Gud. Han valgte korsets vei- for meg! Noen ville kanskje gitt livet sitt for noen som var gode og snille og kun gjorde godt mot en, men i Jesus sitt tilfelle så var det motsatt. Mens vi mennesker ennå både syndet og hatet Gud og medmenneskene, så valgte han å dø på et kors, i vårt sted. Jeg ble litt påskete her nå, men som Påskevenn er det igrunnen bare min plikt :)

mandag 23. februar 2009

Lyskurs!

På min vei til å bli en bedre fotograf har jeg denne helgen vært med proff Fotograf Ivar Greftegreff, for å lære mer om lys og lyssetting. Det var vannvittig inspirerende å se hva han kunne få til- han er på en måte fotografenes Mc Gyver. Med utstyr hamstret på søppeldynga og Biltema kommer man langt som fotograf:) Det var spennende og lærerikt. Vi gikk igjennom produktfotografering, smykkefotografering, portrett og helfigur. Jeg går ikke av veien for å lære noen nye tekniske triks. Det flotteste av alt var at fotografen ikke var en selvgod fyr som hadde fasiten på det gode bildet. Han la veldig vekt på at man finner sitt eget uttrykk. Så takk til min arbeidsgiver som sendte meg på kurs! Det skal bedriften få nyte godt av framover.

tirsdag 17. februar 2009

Min lille tiger er syk!


Selv små farlige tigre kan bli syke. Så dagen idag har vi tilbragt hjemme og det ser ut til at det blir en ny hjemmedag imorgen. Da får jeg kanskje gjort litt i huset også... Vi damer har jo som kjent denne egenskapen at vi kan gjøre mange ting om gangen:)


Men jeg ønsker deg fort frisk min lille skjønne tiger!


lørdag 14. februar 2009

My Supergran!




I går hadde jeg en spennende dag. Jeg besøkte Mimmi. Ikke bare er hun engelsk, men hun er den virkelige Supergran. Hun er mitt store forbilde på mange områder i livet.

I går var avtalen at jeg skulle komme over med fotoutstyr for å ta noen dagligdagse bilder av henne, men hun kunne ikke dy seg for å pynte seg og fikse håret så vi gjorde det hele om til en porttrett mm session. Hun var helt med og syntes det var gøy, og selv syntes jeg at jeg fikk tatt noen flotte bilder av henne. Skal legge ut flere etterhvert på Filcr.com (søk: carinafoto).

Etter vel tre heftige timer i blizlys måtte jeg pakke sammen- men Mimmi syntes dette var så gøy så jeg skal tilbake om litt og da skal vi ta bilder ute.

Min Supergran Mimmi er en dame på 83 år og fortsatt meget vital i toppen, selv om bena av og til svikter. Hun er aktivt med på bedehuset i bygda der hun bor. Hun har en sterk tro, sterkere enn noen jeg har møtt. Hun tror Gud skal ordne opp selv om alt ser mer enn svart ut- og det ser ut til at hennes Gud lar henne få oppleve å få svar på mange av bønnene.

Mimmi går ikke av veien for å hjelpe folk i nød, og mang en undom ha sittet ved hennes kjøkkenbord å fått mat til både kropp, sjel og ånd. Ikke få ganger har barna hennes bedt venner og kjente stikke opp til mutter'n hun kan be for deg. Og det har hun gjort.

lørdag 7. februar 2009

Verdens beste mann!


Jeg er velsignet med verdens beste mann- og det fortjener plass på min blogg! Akkurat nå er han ute å måker snø- og måker fram den bilen jeg parkerte i grøfta på vei inn i gården vår.


Han er saklig og sann. Han kaster ikke bare ut tingene slik de dukker opp i hodet, men bruker tid på dokumentasjon for alt han deler. Han er tålmodig. Han er en flott pappa til begge våre gutter.