I disse dager fyller min far 70 år! Hvem skulle tro det om den spreke mannen på bildet. Gratulerer med dagen pappa!!
Hvorfor trekker jeg fram min far under denne overskriften?
Jo, fordi han som ung reiste på leir og hadde gode minner og opplevelser så sørget han for at jeg når jeg var ca 7 år skulle få den samme muligheten. Min mor og far sendte meg av gårde på leir i en uke. Jeg kjente ingen fra før. Tok buss fra Oslo til leirstedet med mange andre barn fra Oslo som skulle på samme leir.
Jeg kan ikke huske om jeg noen gang ga uttrykk for at jeg ikke ville ta denne bussen denne første gangen. Jeg er glad jeg dro- for dette skulle bli min aller første busstur til min aller første leir av mange i årene som fulgte. Jeg dro til det samme leirstedet hver sommer etter dette helt til jeg var 16 år.
Jeg fikk mange gode venner fra år til år. Jeg traff hun som senere skulle bli min aller beste barndomsveninne på en av disse leirene. Jeg opplevde frihet. Frihet til å kunne velge om jeg ønsket å gå på bønnemøte etter møtet, noe jeg ofte valgte fordi det var så godt å være der. Ingen ropte eller gråt høylydt. Ingen presset meg til noe som helst.Alt var egentlig ganske rolig og godt, jeg opplevde dette som godt og fredfult for ånd og sjel og kopp.
Jeg husker vannkriger og fotballkamper. Jeg hadde samme gruppeleder år etter år og hun hilser fortsatt på meg når jeg møter henne. For meg var leir en trygg og god uke i sommerferien, noe jeg gledet meg til lenge før skolen sluttet.
Ett år fikk jeg beskjed om at det desverre var fullt og jeg kunne derfor ikke komme. Sommeren var ødelagt og jeg var knust. Men mamma kontaktet de ansvarlige for leieren og fikk ordnet det slik at jeg kunne komme på leiren for de litt eldre. Sommeren var reddet!
Jeg ønsker med dette blogginnlegget å gi et signal om at de aller fleste kristne leire for barn og unge er en positiv og god opplevelse. Jeg sier ikke med dette at ikke noen kan ha dårlige erfaringer. Selv om en en person har så dårlige erfaringer som vi skjønner at Anders Torp har hatt, så behøver ikke det bety at alle barn lider seg gjennom sommre med festivaler og leir. Nei, de aller fleste barn elsker det.
 |
| Jesus og fotball er to viktige ingredienser på en kristen barneleir. |
Jeg har tatt tadisjonen videre. I år tok jeg med min egen sønn på leir for aller første gang. 6 år og fire dager på leir! Vi tok hi five og lovet at det blir ny leir neste år. Han storkoste seg på rom med flere fremmede gutter som ble hans nye venner. Møtene var trygge og gode med omsorgsfulle ledere som fulgte opp barna både der og ellers på leieren. Kofferten med klær kom hjem uten å være rørt! Han tenkte kanskje at gruppelederen ville kjenne han bedre igjen fra dag til dag med de samme klærne:) På beødskiva hadde han smurt på nugatti, hver dag.
Det skal også sies at en kristen barneleir er langt mer enn møter. Det er fritid og fritidsaktiviteter, alt istandsatt av levende og engasjerte mennesker som øsnker barna det aller beste i de dagene leieren varer. Måltidene er en opplevelse med høy og god stemning.
Ja, noen har dårlig erfaring av ulike grunner. Men vær så snill og ikke tro at alle har opplevd det samme som det meste ekstreme og ytterliggående du hører om.
Jeg tror både Fragell og Torp har opplevelser som de snakker sant om, men det blir så feil av dere å advare mot alt som lukter kristenmannsblod. Det faller på sin egen urimelighet.
Mine leirminner er fantastisk gode og de har hjulpet meg i tunge stunder som livet bød på. Jeg ville ikke vært en leir foruten. Og mine barn skal få velge om de vil fortsette å dra på leir år etter år.
