Mimmi 1925 - 2009

Min kjære Mimmi reiste hjem til Jesus mandag 5. oktober 2009. Jeg kommer til å savne henne veldig!

Hun er mitt aller største menneskelige forbilde. Hun viste meg at det går an å leve et meningsfult liv midt i alle livets bekymringer. Hun ble ikke spart for noen av de. Men hun ga aldri opp. Helt siden hun var liten har hun opplevd mange og vanskelige ting.

Som 28 åring tok hun imot Jesus som sin frelser, og ble trofast hos Han inntil sin dødsdag som 84 åring. Ved å se et slikt levd liv som hun har vist meg, så gir det meg større tro på Jesus og Himmelen. Dit hun har gått er ikke noe lekeland. Hun viste oss alle mot slutten av sitt liv at hun hadde den dypeste fred, selv om hun nok skjønte at hun snart skulle reise herfra. Hun hadde en klippefast tro på at han som frelste henne som 28 åring stod klar for å ta henne imot den dagen hun dro. Det var ikke tvil i hennes ord, ingen redsel for hva som ventet henne- hun visste litt, for hun kjente Han hun skulle møte på den andre siden. Jeg er stolt av henne. Det har jeg alltid vært, men ennå mer nå! Jeg skal definitivt reise samme vei en dag!

Hun så aldri på seg selv som noe stort menneske- kanskje derfor ble hun så stor. Hun var der og øsnket å stille opp om hun kunne. Jeg husker godt da vi prekte sammen i Salemkirken for mange år siden. Hun var ikke noen platformtype, men stilte opp fordi jeg spurte og det vitnesbyrd hun kom med tror jeg de husker til dags dato de som var tilstede.

Hun har alltid vært en del av livet mitt. Hun har vært det mest faste holdepunktet jeg har hatt i livet. Hun var noe langt mer enn en bestemor. Jeg savner henne allerede! Nå kan jeg ikke lenger bare sette meg på toget til Spikkestad og spasere de 200 meterne fra stasjonen til leiligheten hennes for en kort eller lenger visit.

Ingen skal mer spørre meg om jeg vil ha ET brødskive. Hennes noe gebrokne norsk var bare sjarmerende og vi fikk oss mang en latter når hun bommet på norsk gramatikk. Som den gangen hun fortalte om løvene på trærne :)

Hun var gjennom god og ofret seg selv til fordel for andre alltid. Det har ikke gått en bursdag i mitt liv uten at det har duket opp et kort eller et brev i posten fra henne. Det gledet alltid. Hun husket oss alltid! Ingen trengte å minne henne om en eneste bursdag til hverken barnebarn eller oldebarn selv om vi til slutt telte 26 stykker. Hun har sirlig skrevet opp hver eneste en av oss eterhvert som vi dukket opp. Bakpå et bilde på veggen hadde hun oss listet opp, lett tilgjengelig.

Jeg har plutselig fått en trofast forbeder mindre. Det går opp for meg hvor mye det har betydd å vite at hun alltid har bedt for meg og mine.

Tirsdag 13. oktober 2009 skal det være begravelse i Røyken kirke kl. 12. Det blir vårt siste farvel her nede. Men det er en stor trøst å vite at jeg ikke har sett henne for siste gang- som hun selv har skrevet i en hilsen som vi skulle åpne etter hennes bortgang- vi møtes i Himmlen, hilsen Mimmi.

Livet det er nå!

Det er ikke lenger noen hemmelighet- vi har funnet ungdomskilden! Lillebror blir storebror og storebror blir alle småsøskenenes hero! Og vi, min mann og jeg, er allerede foreldre for alltid!

Jeg lærte noe veldig fint i 2003 -"det er dette som er livet". Denne korte setningen har gjort mye med mine planer og valg de siste årene. Å ta seg tid til å leve det livet man har, her og nå, er vidunderlig.

Noen på min alder vil nok sukke ubemerkelig (ovenfor meg) og tenke i sitt stille sinn at de er glad de er ferdig med nattevåk og bleieskift. Dem om det. Jeg levde et liv med stort sett ansvar for meg selv i 37,5 år. Jeg har fått være med på så mye spennende i flere ungdomsliv en de fleste. Det og bare ha seg selv å ha primæransvar for er greit nok når det er slik, men når livet skifter og bringer inn flere elementer enn seg selv å ta ansvar for og sammen med, da er det en herlig bevegelse i livet.

Jeg gleder meg over nytt liv som er på vei til vår verden. Et nytt liv å ta 100% ansvar for! Jeg er ikke blåøyd (har arvet brune fra min mor:) og tror ikke alle dager blir sorgfrie og enkle. Men er det det som er den høyeste form for lykke?

At nåværende minstemann blir en flott storebror på litt over fem år er jeg helt sikker på. Jeg er glad for at han blir så stor når vi blir fler. Han har allerede store planer for sitt nye søsken. - Hvis det blir en gutt skal jeg kjøpe noen kule klær til han! Men det er mye søtt man kan kjøpe til en jente også da. Han er spent på om det blir en bror eller søster, men har infunnet seg med at det er en spenning vi skal leve med noen måneder til.

Vi lever i et flott land når det kommer til helsebiten for svangre og vordne. Det samme opplevde vi for fem år siden også. Ofte er det kun baksiden og tabbene, det som ikke fungerer, som får plass i mediebildet. Men vår personlige opplevelse av helsevesenet er at det fungerer godt og at vi er veldig heldige som får bo i et land med så mye god velferd. Det gjør at jeg faktik kjenner at jeg kan betale skatt med glede!

Når man velger å sette nytt liv til verden når man har passert en viss alder får man tilbud om diverse prøver og tester for å finne ut hvem som har midlertidig bosatt seg der inne. Vi har høflig takket nei til disse velmenende ekstratilbudene. Vi mennesker er forskjellige, men jeg vet at jeg aldri kan forberede meg noe bedre om jeg fikk vite at medpassasjeren har avvik fra det man regner som normalen. For meg ville det kun skapt en frykt som ville skadet både meg og mitt indre liv. Det barnet som kommer vet jeg med 100% sikkerhet vil bli elsket av oss! Jeg legger alt i Guds hender og tror han gir oss det barnet vi kan ta imot.

En uke med utvikling!

Om alle uker gjennom hele livet skulle vært som denne uken til vår lille Supergutt, da ville vi endt opp som overkvalifiserte nerder hele gjengen!

Denne uken har vært begivnehetsrik! På mandag knekte Supergutt skrivekoden og suste av gårde og skrev sitt eget navn helt uten hjelp! Bokstavene er særegne og utrolig flotte, rett og slett sin egen sinatur! Ikke bare bokstaver, men legg merke til den lille "eggemannen" som også er en del av signaturen.

Vi samler ark i bøtter og spann om dagen for å spare på alle ark og tegninger med originale signaturer.

Det er ikke så lenge han har vært interessert i bokstaver, det har mest gått i tall, men så fikk han en yndingsbokstav- N, om noe speilvendt. Har forsøkt å oppmuntre litt ved å skrive hans navn på et eget ark, men interessen var der ikke...så vi tenkte - det kommer i sin tid- og vips- det gjorde det- plutselig var koden knekt og han skjønte betydningen av få bokstavene i navnet til å stå etter hverandre på linje, slik at de kunne leses. Waaaa som vi er stolte både han far og jeg :)

Ikke nok med egen signatur denne uken! Ikveld fikk vi endelig anledning til å dra i skolegården med tohjulssykkelen uten støttehjul. På vei opp brukte Supergutt hjelm og sparkesykkel og var ikke helt sikker på om han skulle prøve tohjulingen idag, men kanksje.

Også braket det løs, mamma skulle løpe bak, som voksne skal, når barn skal lære å sykle, men borte var han- jeg hang ikke med, gutten var alt igang og holdt balansen selv. Det som måtte trenes inn var å komme igang, og etter noen perfekte runder oppå sykelen så satt jammen det også! Nå er det en viktig læring igjen før dette prosjetet er helt i havn- nemlig og lære å bremse!! Som du skjønner en lærerik uke!

Denne dagen alene har vært begivenhetsrik.

Det årlige blomstertoget i barnehagen skulle arrangeres idag. Barna kommer pyntet med medbragt flagg og blomsterbukett. Supergutt og mamsen var ute og klipte litt av hagens flora. En flott rød tulipan og et par kvister av nydelig luktende hegg, og dermed hadde vi en flott bukett. Av sted til barnehagen og oppstilling. Alle barnehagebarna utstyrt med navnet flagg og bukett som skulle gis til de eldre på aldershjemmet de skulle besøke langs ferden. Omkranset av stolte foreldre og ikke minst stolte besteforeldre, hurret barna seg i takt framover til destinasjonene. Vår gode Oma, Mommo og Bestepappa er fast inventar på en slik dag - de så på og viftet med eget medbragt flagg (bilde)

Da er det bare å lade opp til neste festdag- søndag og 17. mai!!

Lamming!

På gården der mormor bor er det spennende om dagen, flere hundre lam har kommet til verden på kort tid.

Lille supergutt elsker dyr og var ikke vond å be da han fikk muligheten til å gå inn til lamene og kose med dem. De små lammene han var inne hos var kopplam som av en eller annen grunn ikke kunne være hos moren. Tenker derfor gleden var gjensidig da de fikk litt ekte farskjærlighet av en liten dyreelsker.

Flaskepost!

Etter en lang og fin kjøretur fikk Supergutt det for seg at tengneboken kunne brukes til flaskepost, og kastes i sjøen, for det hadde han sett på Eliasfilmen! Det ble mørkt og natten, så det ble vanskelig å finne et egnet sted langs veien, men vi lovet at vi dagen etter skulle dra rett fra barnehagen og kaste ut flasken i sjøen her hjemme. Som sagt, så måtte gjøres!

Hvis ansiktet på bildet ser litt ukjennelig ut, er det fordi lille tiger var så uheldig i barnehagen denne mandagen at han fikk et slag mot leppa og munnen. Vi trodde det var leppa som blødde og at det derfor sprengte og gjorde vondt. Det vi ikke vet når dette bildet ble tatt er at gutte, stakars, lille gutten, hadde bitt seg nesten gjennom tungen sin. Ikke rart han skrek til da mor skulle gjennomføre tannpuss den kvelden.

Tilbake til Flaskeposten. Flasken ble kastet ut like ved Vollen. Spenningen var stor da oppdraget var fullført. Kom noen til å finne den? Kom noen til å sende svar på e-postadressen som var inni? Og hvor lenge må man vente på det... mange ubesvarte spørsmål- som ikke engang en superklok pappa og en middels klok mamma kunne svare på. vi må bare vente...

Tirsdag kl. 15.52 tikker det inn en e-post til lillegutts egen e-postadresse. ...idag fant jeg flaskeposten din i Asker. Tusen takk for litt spenning på fisketuren i dag!! Hilsen Thomas.....

Gjett om det var en henrykt gutt som mottok den beskjeden. Flaskeposten hadde nådd fram. Og selv om de voksne kanskje tenkte at den kom til Danmark eller ennå lenger ut i verden, så tror jeg det viktigste for avsenderen var at han fikk svar. At den antagelig er funnet i neste havn i samme kommune, er mye mindre viktig enn det. Så takk til Thomas som tok seg bryet med å svare. Det blir nok flere slike i løpet av sommeren tenker jeg! Gøy med litt spenning i hverdagen! Da tenker jeg på flaskeposten!

Sovan og Kokonana en saga blott!

15. mars ble en merkedato! Lillegutt, Sovan og Kokonanan har vært faste følgesvenner i flere år, men 15. mars våknet Lillegutt opp og proklamerte: Nå er jeg ferdig med dette, og kastet sovan og kokonanan bortover i sengen. Som om han skjønte at nå er jeg stor og kan ikke fortsette slik.

Sovan og Kokonanan er rett og slett et egetsnekret begrep for koseklut og smokk.

Begge deler har vært gode å ha i vanskelige tider, trøtte tider og kosetider. Men nå er det historie, bare minnene er igjen her hjemme.

Bowling, pizza og bot!

En helt vanlig torsdag fikk vi lyst å gjøre noe gøy koslig og morsomt- vi havnet på Solli bowling med påfølgende Peppez pizza. Bassen viste stor glede når kjeglene falt og desto mer deppa leppe når kula suste forbi. Han er i alle fall ivrig etter å vinne- å bli en god taper trenger han nok litt tid på og fordøye.

På Peppez vanket det et byggeprosjekt fra Lego- en brannbåt med fører.

Pizaen smakte godt og tiden gikk fort.

Gleden skulle brått ta slutt på utsiden når bilen møtte oss med lysende gul lapp i ruta. Skiltingen er ikke helt på topp spør du meg når samtlige 20 biler får bot for feilparkering i oppmerkede felter. At det sto et stopp forbudt skilt bak en betongsøyle i enden av veien, det hadde ikke jeg lagt merke til- og ikke de 19 andre heller, tydligvis.

Men vi ble enig om at nå fikk vi glemme det og tenke på at vi hadde sikkert kosa oss for hele beløpet.

Bassen har allerede annonsert ønske om ny runde med bowskit, eller hva det het :)