En uke med utvikling!

Om alle uker gjennom hele livet skulle vært som denne uken til vår lille Supergutt, da ville vi endt opp som overkvalifiserte nerder hele gjengen!

Denne uken har vært begivnehetsrik! På mandag knekte Supergutt skrivekoden og suste av gårde og skrev sitt eget navn helt uten hjelp! Bokstavene er særegne og utrolig flotte, rett og slett sin egen sinatur! Ikke bare bokstaver, men legg merke til den lille "eggemannen" som også er en del av signaturen.

Vi samler ark i bøtter og spann om dagen for å spare på alle ark og tegninger med originale signaturer.

Det er ikke så lenge han har vært interessert i bokstaver, det har mest gått i tall, men så fikk han en yndingsbokstav- N, om noe speilvendt. Har forsøkt å oppmuntre litt ved å skrive hans navn på et eget ark, men interessen var der ikke...så vi tenkte - det kommer i sin tid- og vips- det gjorde det- plutselig var koden knekt og han skjønte betydningen av få bokstavene i navnet til å stå etter hverandre på linje, slik at de kunne leses. Waaaa som vi er stolte både han far og jeg :)

Ikke nok med egen signatur denne uken! Ikveld fikk vi endelig anledning til å dra i skolegården med tohjulssykkelen uten støttehjul. På vei opp brukte Supergutt hjelm og sparkesykkel og var ikke helt sikker på om han skulle prøve tohjulingen idag, men kanksje.

Også braket det løs, mamma skulle løpe bak, som voksne skal, når barn skal lære å sykle, men borte var han- jeg hang ikke med, gutten var alt igang og holdt balansen selv. Det som måtte trenes inn var å komme igang, og etter noen perfekte runder oppå sykelen så satt jammen det også! Nå er det en viktig læring igjen før dette prosjetet er helt i havn- nemlig og lære å bremse!! Som du skjønner en lærerik uke!

Denne dagen alene har vært begivenhetsrik.

Det årlige blomstertoget i barnehagen skulle arrangeres idag. Barna kommer pyntet med medbragt flagg og blomsterbukett. Supergutt og mamsen var ute og klipte litt av hagens flora. En flott rød tulipan og et par kvister av nydelig luktende hegg, og dermed hadde vi en flott bukett. Av sted til barnehagen og oppstilling. Alle barnehagebarna utstyrt med navnet flagg og bukett som skulle gis til de eldre på aldershjemmet de skulle besøke langs ferden. Omkranset av stolte foreldre og ikke minst stolte besteforeldre, hurret barna seg i takt framover til destinasjonene. Vår gode Oma, Mommo og Bestepappa er fast inventar på en slik dag - de så på og viftet med eget medbragt flagg (bilde)

Da er det bare å lade opp til neste festdag- søndag og 17. mai!!

Lamming!

På gården der mormor bor er det spennende om dagen, flere hundre lam har kommet til verden på kort tid.

Lille supergutt elsker dyr og var ikke vond å be da han fikk muligheten til å gå inn til lamene og kose med dem. De små lammene han var inne hos var kopplam som av en eller annen grunn ikke kunne være hos moren. Tenker derfor gleden var gjensidig da de fikk litt ekte farskjærlighet av en liten dyreelsker.

Flaskepost!

Etter en lang og fin kjøretur fikk Supergutt det for seg at tengneboken kunne brukes til flaskepost, og kastes i sjøen, for det hadde han sett på Eliasfilmen! Det ble mørkt og natten, så det ble vanskelig å finne et egnet sted langs veien, men vi lovet at vi dagen etter skulle dra rett fra barnehagen og kaste ut flasken i sjøen her hjemme. Som sagt, så måtte gjøres!

Hvis ansiktet på bildet ser litt ukjennelig ut, er det fordi lille tiger var så uheldig i barnehagen denne mandagen at han fikk et slag mot leppa og munnen. Vi trodde det var leppa som blødde og at det derfor sprengte og gjorde vondt. Det vi ikke vet når dette bildet ble tatt er at gutte, stakars, lille gutten, hadde bitt seg nesten gjennom tungen sin. Ikke rart han skrek til da mor skulle gjennomføre tannpuss den kvelden.

Tilbake til Flaskeposten. Flasken ble kastet ut like ved Vollen. Spenningen var stor da oppdraget var fullført. Kom noen til å finne den? Kom noen til å sende svar på e-postadressen som var inni? Og hvor lenge må man vente på det... mange ubesvarte spørsmål- som ikke engang en superklok pappa og en middels klok mamma kunne svare på. vi må bare vente...
Tirsdag kl. 15.52 tikker det inn en e-post til lillegutts egen e-postadresse. ...idag fant jeg flaskeposten din i Asker. Tusen takk for litt spenning på fisketuren i dag!! Hilsen Thomas.....

Gjett om det var en henrykt gutt som mottok den beskjeden. Flaskeposten hadde nådd fram. Og selv om de voksne kanskje tenkte at den kom til Danmark eller ennå lenger ut i verden, så tror jeg det viktigste for avsenderen var at han fikk svar. At den antagelig er funnet i neste havn i samme kommune, er mye mindre viktig enn det. Så takk til Thomas som tok seg bryet med å svare. Det blir nok flere slike i løpet av sommeren tenker jeg! Gøy med litt spenning i hverdagen! Da tenker jeg på flaskeposten!

Sovan og Kokonana en saga blott!

15. mars ble en merkedato! Lillegutt, Sovan og Kokonanan har vært faste følgesvenner i flere år, men 15. mars våknet Lillegutt opp og proklamerte: Nå er jeg ferdig med dette, og kastet sovan og kokonanan bortover i sengen. Som om han skjønte at nå er jeg stor og kan ikke fortsette slik.

Sovan og Kokonanan er rett og slett et egetsnekret begrep for koseklut og smokk.

Begge deler har vært gode å ha i vanskelige tider, trøtte tider og kosetider. Men nå er det historie, bare minnene er igjen her hjemme.